HISTORIE
Tjue kilometer fra Rouen, i én av buktningene i Seinen, strekker Jumièges -halvøya seg ut i elveløpet. De storslåtte ruinene som man her ser, reiser seg mer enn femti meter opp mot himmelen. De er et symbol på den franske romantikken og ble besøkt av landets største forfattere i det nittende århundre. Dette majestetiske, historiske reisverket er ett av de mest besøkte stedene i Frankrike.
Abbediet ble bygget i 654 av St. Philibert. Allerede helt fra begynnelsen, altså i merovinger-tiden, gjennomgikk det en rivende utvikling takket være troen og iveren til sin grunnlegger. Han innførte regelverket til benediktinerne, og munkene delte tiden sin mellom arbeidet med nyrydning, de mange bønneseansene og hjelpen til de fattige. Dette skaffet klosteret et navn og en aura som gjorde det til et tilfluktssted for fattige og hjemløse i regionen. Dette er grunnen til at klosteret blir kalt: Gjestfrihetens Jumièges (Jumièges l’ Hospitalier).
Abbediet besto til å begynne med av tre kirker. Det finnes ikke lenger spor av disse bygningene på grunn av at de ble plyndret og ødelagt under invasjoner av vikinger, og da spesielt den som kom i 841. Munkene ga opp klosteret sitt i en periode på omtrent hundre år. Det ble vekket til live igjen i 940, takket være Vilhelm Lang-Sverd (Guillaume Longue Epée), den andre hertugen av Normandie, etter en ganske fantastisk episode. Imidlertid vant ikke abbediet tilbake sin fordums ære før i begynnelsen av det ellevte århundre. Det gjenstår i dag bare en del av St. Pierre-kirken fra det tiende århundre.
Byggingen av Notre-Dame-kirken fant sted i 1030. Det er hovedbygningen av dette imponerende bygget på åtti meter som i dag utgjør det vesentligste av ruinene. Mange klosterbygninger som huset klosterfelleskapet, er blitt ødelagt. Man ser bare restene av en enorm kjeller med biblioteket oppå, der man bare ser spor etter delene som forbandt det med klosteret. Slik sett har klosteret lidd meget gjennom tidene. Det måtte gjennomgå Hundreårs-krigen og likeså de andre religionskrigene som endevendte distriktet. På tross av innføringen av reformen til St.Maur i det sekstende århundre, var slutten uavvendelig helt til Revolusjonen.
På denne tiden huset klosteret ikke fler enn seksten munker som levde under prekære forhold i halvt nedfalne bygninger. I 1793, etter å ha blitt brukt til militærforlegning, ble det solgt som statens eiendom og brukt til steinhoggeri i en trettiårs-periode. Alle klosterdelene ble demontert stein for stein for å brukes til byggemateriale, og man sprengte koret til Notre-Dame-kirka i lufta. Plyndrere tok med seg statuene og de vakreste søylehodene. Men heldigvis, i 1824, kjøpte familien Lepel-Cointet det og forøkte å redde det som reddes kunne. Familien reiste et "barokk-museum" ved siden av portner-boligen fra det fjortende århundre og åpnet abbediet for publikum. Det er takket være dette at Victor Hugo, Lamartine, Stendhal, Huysmans, Nodier, Janin, Flaubert, Leblanc og berømte forfattere som fulgte, kunne besøke det. Til slutt tok staten over de historiske ruinene i 1947, og Jumièges er ennå i dag "Frankrikes vakreste ruiner". Disse romantiske restene spekket med historie ligger der og venter på ditt besøk.